Drømmen om det gode er en stillhets- og mindfulnessmetodikk som er utviklet av den ideelle foreningen Drømmen om det gode i barnehager og skoler. Den består av stillhet, berøring, refleksjon og langsom konsentrert bevegelse.

Metodikken har ingen religiøs tilknytning, baserer seg på forskning og utprøvd erfaring, og er utformet for å fremme barns og skoleelevers fysiske og psykiske helse, og for å forebygge stress- og mobbeproblematikk i barnehage og skole. Den tilbyr en reell mulighet for å forbedre forutsetningene for barn og unge, og ikke minst for lærere. Lærere forteller om et roligere studiemiljø, økt konsentrasjon og fokus på skolearbeidet hos barna/elevene.

Ja! Vår erfaring viser at barn/elever i alle aldre, fra barnehage til videregående, tar til seg og liker stillhet. De gode resultatene viser seg etter kort tid. De barn og elever som tidlig får lære å balansere sin intensive utadvendte aktivitet med stunder av stillhet, får nytte av det, ikke bare gjennom hele skoletiden, men gjennom hele livet. Vi arbeider for at stille stunder skal bli en like naturlig del av den svenske skoledagen som gymnastikk og idrett er i dag.

De fire enkle øvingsformene besjeles av mindfulness og tillater lærerne valgfrihet. Vi anbefaler valgfrihet, også for barna/elevene. Alle skal kunne velge og til og med takke nei uten å behøve å føle seg utenfor.

Stillhet består av korte avslappingsøvelser og visualisering, som munner ut i taushet og stillhet. (cirka 5-15 min)

Refleksjon: Reflekterende samtaler om eksistensielle spørsmål, som innledes med en kort, stille stund. Man lærer seg konsentrasjon og oppmerksomhet gjennom å lytte og tale fra hjertet.

Berøring: Enkle massasjeøvelser og -grep for ulike aldre utviklet av lærere på Axelsons.

Bevegelse: Meditativ gange, helseqigong og -yoga.

Da vi påbegynte arbeidet, var vi inspirert av det amerikanske forskningsprosjektet Education Initiative, knyttet til Harvard og Mind/Body Institute (nå Benson Henry Institute). Prosjektet brukte lignende metoder som dem vi bruker. Det pågikk over flere år, og med svært gode resultater, i tungt belastede storbyskoler. Man fant at stillhetsmetodene blant annet minsket aggressiv atferd og tilbøyelighet til vold, bedret innlæring, og ga bedre karakterer, større selvtillit, evne til selvbeherskelse og konsentrasjon.

Mindfulness kan oversettes med  oppmerksomt nærvær. Det handler om å trene opp sin evne til bevissthet og tilstedeværelse i nuet. Slike reflekterende konsentrasjonsmetoder fins innenfor mange religioner, men kan også benyttes på læring, utøvelse av musikk etc. I Vesten i dag brukes mindfulness som en sekulær metode for å trene konsentrasjon og bevisstgjøring.

Mindfulness forskes på intensivt internasjonalt; cirka 400 vitenskapelige artikler publiseres hvert år. I Sverige pågår det blant annet forskning ved Karolinska Institutet.

Forskning viser at øvelser i mindfulness gir minsket uro, bedre søvn, økt fokus og økt selvinnsikt.

I Sveriges Riksdag kan riksdagsmedlemmer og ansatte trene på mindfulness en gang i uken. Legeutdanninger i Sverige tilbyr trening i mindfulness, både for å redusere studentenes stress og for å forbedre møtene med pasientene.

Metodikken er forsket på av psykologen og forskeren Yvonne Terjestam. Hennes resultater med videregående elever viser minsket psykisk lidelse, mindre emosjonelle problemer og stress, forbedrede relasjoner til medelever og forbedret trivsel i skolen. Elevene blir mer harmoniske og konsentrerte. Atmosfæren i gruppen og relasjonene mellom elevene blir bedre. Alt samvirker til å oppfylle den nye skolelovens krav om et skolemiljø ”som preges av trygghet og studiero”.

Drømmen om det gode løftes fram som et eksempel på en metodikk som forebygger psykisk lidelse og mobbing, i Anne Marie Brodéns delrapport Från utanförskap till innanförskap, om barns och ungas psykiska ohälsa. Rapporten ble skrevet sammen med Sofia Kacim, på oppdrag av sosialminister Ulf Kristersson. DDG-metodikken har blitt presentert i ulike sammenhenger på riksdagen, senest på en rundebordskonferanse i nov. 2012 i forbindelse med at delrapporten ble ferdigstilt.

Drømmen om det godes qigong-metoder er tilpasset barn og ungdommers behov. Det fins mange ulike former for qigong. Biyunskolens Barneqigong og Fredskraftqigong, som inngår i Drømmen om det gode, er framfor alt helsemetoder for å oppnå avslapping og balanse. Ifølge mange forskere utgjør derimot den hektiske livsstilen og all stimulansen utenfra en stor helserisiko. 16 års erfaring i barnehager og skoler og foreliggende forskning på Drømmen om det godes metoder har vist at de gir svært god effekt på barns og unges psykiske såvel som fysiske helse. Östermalmsskolan i Stockholm ble anmeldt til Skoleinspeksjonen fordi man benyttet yoga, men i sitt svar slo inspeksjonen fast at yoga kan benyttes i skolen, så lenge fokus ligger på helsevern.

Høsten 2013 ble Drømmen om det godes arbeid i Oskarshamns barnehager og skoler anmeldt til Skoleinspeksjonen av noen foreldre, som så på qigong og yoga som konfesjonelle. Skoleinspeksjonen svarte at man i anmeldelsen ikke fant noe som strider mot skolens oppdrag.

I Drømmen om det gode brukes yoga og qigong med fokus på helse og velvære, uten konfesjonelle innslag.

Skoleinspeksjonen har utredet yoga i skolen og uttalt at dersom fokus ligger på helse og velvære, uten konfesjonelle innslag, anses det ikke som religiøs praksis. Samme argumentasjon skulle kunne brukes på qigong.

Den anskuelsen som qigong og yoga bygger på er ikke akseptert innenfor den moderne, vestlige vitenskapen, noe som ikke forhindrer at metodene brukes til stressreduksjon eller som terapi på mange store vestlige sykehus.

Begrepene yoga og qigong, som de brukes i de gamle indiske, respektive kinesiske tradisjonene, dekker et stort område av øvelsesformer som kan være svært ulike seg i mellom, og ha ulike hensikter avhengig av hvilken yoga eller qigongform- og tradisjon det dreier seg om.

Ja, vi har utformet mindfulnessøvelser for å bevisstgjøre og oppleve vår nære relasjon til naturen. Man vet i dag at vi mennesker er intimt knyttet til naturen, gjennom biosfæren og vår biologi, men også utifra fysikkens lover. Det er ikke nok å forstå dette intellektuelt, miljøbevegelsen har mange eksempler på det. Vi behøver å åpne hjertet for, og oppleve, vår nærhet til naturen og hverandre. Den medisinske forskeren Walter Osika, i vårt Advisory Board, leder CSS, Center for Social Sustainability på Karolinska Institutet i Stockholm. I CSS programerklæring fremheves betydningen av å utvikle tillit og medfølelse. Det gjelder jo ikke bare mellom mennesker, men også mellom mennesket og naturen.