I forskningsprosjektet ”Barn i balanse” undersøker Yvonne Terjestam, psykolog og lektor ved Linnéuniversitetet i Växjö, effekter av Drømmen om det godes metoder på ungdomsskoleelever i Oskarshamn og Borgholm kommune. Hittil har hun forsket på tre av metodene: Stillhet, Berøring og Bevegelse (qigong). Mottakelsen blant elever, lærere, rektorer og foreldre har vært svært positiv.
Resultater fra kontrollerte før/etter studier (N=550 elever), der elevene praktiserte stillhetsøvelser eller qigong ved tre planlagte anledninger i uken i åtte uker, viser blant annet effekter hos elevene i form av mindre psykiske helseplager, mindre emosjonelle problemer og stress, forbedrede relasjoner til medelever og bedre trivsel på skolen.
I et utvidet prosjekt ble et mindfulnessbasert program utprøvd i grunnskolen i Alvesta. Programmet er utviklet med fokus på trening av oppmerksomhet og medfølelse/empati i klasserommet. De to øvelsene, som tar cirka 15 min hver å gjennomføre, styrker oppmerksomhet og medfølelse. En tredje øvelse består av refleksjoner omkring temaer som f.eks. stress og vennskap. Treningen var lærerledet og foregikk klassevis. I en kontrollert før/etter studie ble metoden prøvd på ca 358 elever i klassetrinnene 5, 7 og 8.
Programmet ble trent på 2-3 ganger per uke i 8 uker i implementeringsgruppen. En placebogruppe, bestående av parallellklasser til implementeringsgruppen, lyttet til emneintegrert lydinnspilt materiale som ble diskutert i samtalegrupper i tilsvarende tid som implementeringsgruppen trente på øvelsene i programmet. Før/etter testene gjaldt selvregulering, medfølelse, sosiale relasjoner, trivsel på skolen, samt psykisk velvære målt via generelt stressnivå, psykosomatiske symptomer samt følelsesrelaterte(?) symptomer.
Resultat: Før/etter sammenligninger av de to gruppene med ANOVA, viste at implementeringsgruppen, men ikke placebogruppen, i ettermålingene hadde fått signifikant bedre evne til selvregulering, mindre problemer med medelevene, samt bedre trivsel på skolen. Dessuten viste regresjonsanalyser(?) signifikante forskjeller i effekt avhengig av antall ganger man hadde deltatt på Compas-treningen. Dette gjaldt evne til selvregulering, forholdet til medelever, medfølelse (tendens), trivsel på skolen. Også psykosomatiske problemer avtok med trening. Resultater som viser til effekter av treningen ble altså styrket av forventet sammenheng mellom effekten og hvor ofte man deltok i treningen. Validitet: 1: Det finnes sammenheng mellom lærernes evaluering av elevenes evne til selvregulering og elevenes egen evaluering av variabler som vil påvirkes av deres evne til selvregulering (Trivsel på skolen, problemer med medelever, psykologisk stress og generelt stress). 2: Lærernes evaluering av elevenes selvregulering i datainnsamling 1 forutsier hvilke elever som selv opplever forandring i noen av variablene (trivsel på skolen og generelt stressnivå). 3: Den forandring i elevens selvregulering som lærerne oppfattet, korrelerer med elevens opplevde forandring i trivsel på skolen.
Konklusjon: Programmet Compas ser ut til å gi gode effekter på vesentlige aspekter av elevers psykologiske såvel som sosiale trivsel? (helse) og læring. Programmet egner seg for bruk i skolen, og må planlegges og trenes klassevis. Programmet ser ut til å kunne påvirke relasjoner mellom medelevene på skolen og dermed også eventuelle mobbeproblemer. Før implementering av programmet må berørte lærere ha gjennomgått en teoretisk såvel som en praktisk opplæring i programmet.
Terjestam, Yvonne, John Jouper og Caroline Johansson. 2010. Effects of Scheduled Qigong Exercise on Pupils’ Well-Being, Self-Image, Distress, and Stress. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, vol 16, nr 9, 2010, pp 939-944.
Terjestam, Yvonne. 2010. Mindfulness i skolan. Studentlitteratur, Lund.
Terjestam, Yvonne. 2011. Stillness at School: Well-being after eight weeks of meditation-based practice in secondary school. Psyke & Logos, 32, 105-116.