Større kvantitative studier av Drømmen om det Godes metoder

Yvonne Terjestam, forsker i psykologi ved Linnéuniversitetet, bekymret seg over de økende psykiske helseproblemene blant barn og unge og lette etter forebyggende metoder. Da hun i 2004 kom i kontakt med Drømmen om det gode følte hun at det her fantes potensielle verktøy. Hun bestemte seg for å undersøke hvordan ungdomsskoleelever responderte på Drømmen om det gode-metodikken, og gjennomførte forskningsprosjektet Barn i balanse I. De gode resultatene inspirerte henne til å utvikle et nytt forskningsprosjekt omkring helseeffekter av mindfulnessbaserte øvelser i skolen. I Barn i balanse II får elever i alderen 10–15 år (klassetrinn 5–9) trene evnen til oppmerksomt nærvær, medfølelse og sosiale relasjoner ved hjelp av mindfulnessøvelser. Programmet er en videreutvikling av hennes forskning på Drømmen om det gode-metodene og ble våren 2012 utprøvd i skoleklasser i fire kommuner.

Barn i balanse I

I forskningsprosjektet ”Barn i balanse” undersøker Yvonne Terjestam, psykolog og lektor ved Linnéuniversitetet i Växjö, effekter av Drømmen om det godes metoder på ungdomsskoleelever i Oskarshamn og Borgholm kommune. Hittil har hun forsket på tre av metodene: Stillhet, Berøring og Bevegelse (qigong). Mottakelsen blant elever, lærere, rektorer og foreldre har vært svært positiv.

Resultater fra kontrollerte før/etter studier (N=550 elever), der elevene praktiserte stillhetsøvelser eller qigong ved tre planlagte anledninger i uken i åtte uker, viser blant annet effekter hos elevene i form av mindre psykiske helseplager, mindre emosjonelle problemer og stress, forbedrede relasjoner til medelever og bedre trivsel på skolen.

I qigong-delstudien (N=150) trente elevene qigong i åtte uker. Man fant at elevene i qigong-gruppen, til forskjell fra elevene i kontrollgruppen, var mindre stresset da de åtte ukene var over. Man fant også færre psykologiske symptomer og en tendens til forbedret selvbilde. I et åpent spørsmål svarte 59 % av elevene i qigong-gruppen at de opplevde at qigong-treningen hadde påvirket dem. “Man får en sjanse til å roe seg ned”, mente atten elever, mens elleve elever mente at de ble mer våkne og opplagte av treningen; andre igjen ble mer konsentrerte og fikk mindre hodepine. Noen elever syntes også at hele klassen hadde blitt roligere etter at de begynte å trene qigong.

Barn i balans II (Compas) 

I forskningsprosjektet ”Barn i balanse” undersøker Yvonne Terjestam, psykolog og lektor ved Linnéuniversitetet i Växjö, effekter av Drømmen om det godes metoder på ungdomsskoleelever i Oskarshamn og Borgholm kommune. Hittil har hun forsket på tre av metodene: Stillhet, Berøring og Bevegelse (qigong). Mottakelsen blant elever, lærere, rektorer og foreldre har vært svært positiv.

Resultater fra kontrollerte før/etter studier (N=550 elever), der elevene praktiserte stillhetsøvelser eller qigong ved tre planlagte anledninger i uken i åtte uker, viser blant annet effekter hos elevene i form av mindre psykiske helseplager, mindre emosjonelle problemer og stress, forbedrede relasjoner til medelever og bedre trivsel på skolen.

I et utvidet prosjekt ble et mindfulnessbasert program utprøvd i grunnskolen i Alvesta. Programmet er utviklet med fokus på trening av oppmerksomhet og medfølelse/empati i klasserommet. De to øvelsene, som tar cirka 15 min hver å gjennomføre, styrker oppmerksomhet og medfølelse. En tredje øvelse består av refleksjoner omkring temaer som f.eks. stress og vennskap. Treningen var lærerledet og foregikk klassevis. I en kontrollert før/etter studie ble metoden prøvd på ca 358 elever i klassetrinnene 5, 7 og 8.

Programmet ble trent på 2-3 ganger per uke i 8 uker i implementeringsgruppen. En placebogruppe, bestående av parallellklasser til implementeringsgruppen, lyttet til emneintegrert lydinnspilt materiale som ble diskutert i samtalegrupper i tilsvarende tid som implementeringsgruppen trente på øvelsene i programmet. Før/etter testene gjaldt selvregulering, medfølelse, sosiale relasjoner, trivsel på skolen, samt psykisk velvære målt via generelt stressnivå, psykosomatiske symptomer samt følelsesrelaterte symptomer.

Resultater: 

Før/etter sammenligninger av de to gruppene med ANOVA, viste at implementeringsgruppen, men ikke placebogruppen, i ettermålingene hadde fått signifikant bedre evne til selvregulering, mindre problemer med medelevene, samt bedre trivsel på skolen. Dessuten viste regresjonsanalyser signifikante forskjeller i effekt avhengig av antall ganger man hadde deltatt på Compas-treningen. Dette gjaldt evne til selvregulering, forholdet til medelever, medfølelse (tendens), trivsel på skolen. Også psykosomatiske problemer avtok med trening. Resultater som viser til effekter av treningen ble altså styrket av forventet sammenheng mellom effekten og hvor ofte man deltok i treningen. Validitet: 1: Det finnes sammenheng mellom lærernes evaluering av elevenes evne til selvregulering og elevenes egen evaluering av variabler som vil påvirkes av deres evne til selvregulering (trivsel på skolen, problemer med medelever, psykologisk stress og generelt stress). 2: Lærernes evaluering av elevenes selvregulering i datainnsamling 1 forutsier hvilke elever som selv opplever forandring i noen av variablene (trivsel på skolen og generelt stressnivå). 3: Den forandring i elevens selvregulering som lærerne oppfattet, korrelerer med elevens opplevde forandring i trivsel på skolen.

Konklusjoner: 

Programmet Compas ser ut til å gi gode effekter på vesentlige aspekter av elevers psykologiske såvel som sosiale trivsel (helse) og læring. Programmet egner seg for bruk i skolen, og må planlegges og trenes klassevis. Programmet ser ut til å kunne påvirke relasjoner mellom medelevene på skolen og dermed også eventuelle mobbeproblemer. Før implementering av programmet må berørte lærere ha gjennomgått en teoretisk såvel som en praktisk opplæring i programmet.

Publikasjoner basert på studien:

• Terjestam, Yvonne, John Jouper og Caroline Johansson. 2010. Effects of Scheduled Qigong Exercise on Pupils’ Well-Being, Self-Image, Distress, and Stress. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, vol 16, nr 9, 2010, pp 939-944.
  
  
• Terjestam, Yvonne. 2011. Stillness at School: Well-being after eight weeks of meditation-based practice in secondary school. Psyke & Logos, 32, 105-116.
  
  
• Terjestam, Y., Bengtsson, H., & Jansson, A. (2016). Cultivating awareness at school. Effects on effortful control, peer relations and well-being at school in grades 5, 7, and 8. School Psychology International, 37(5), 456–469
  
  
• Terjestam, Yvonne. 2010. Mindfulness i skolan. Studentlitteratur, Lund.

Kvalitativt studie som ser på læreres opplevelse av å innføre og jobbe med Drømmen om det godes fire øvingsformer.

Drømmen om det godes metoder i grunnskolens siste årstrinn 

Mariann Henriksen, Högskolan i Kalmar, Humanvetenskapliga Institutionen.

Formålet med arbeidet var å undersøke lærernes opplevelser med å innføre og arbeide med prosjektet ”Drømmen om det godes” metoder – stillhet, massasje, qigong og reflekterende samtaler. Jeg har gjort intervjuundersøkelser for å finne ut hvordan lærere som underviser elevene i en eller noen av disse teknikkene oppfatter arbeidet sitt. Jeg var interessert i å se hva som motiverer lærere til å arbeide med metodene og på hvilken måte lærerne motiverer elevene til å delta i arbeidet, samt hvilke vanskeligheter lærerne opplever og hvordan disse problemene ble løst.

Resultatet viser at lærerne kommenterer at vi idag lever i et stresset miljø og at det for mange elever er viktig hvordan de ser ut og hvordan de oppfører seg. Gjennom å arbeide med ”Drømmen om det godes” metoder mener samtlige lærere at elevene blir roligere, noe som resulterer i at de har lettere for å konsentrere seg og fokusere på skolearbeidet. Lærerne mener videre at stemningen i klassen påvirkes positivt. Flere av lærerne mener også at de selv påvirkes positivt av treningen.

Les hele avhandlingen her

Kvantitative studier på stillhetsmetoder som har vært inspirasjon for Drømmen om det gode

Drømmen om det godes metodikk er opprinnelig inspirert av arbeidet til Herbert Benson
Harvardprofessor, hjertespesialist og internasjonal pioner på stillhetsmetoder som utnytter avslapningsresponsen. Benson og hans forskerteam bedrev gjennom Education Initiative, mangeårig forskning på stillhet og avslapning i amerikanske storbyskoler. Forskningen viser at at stillhetsøvelser og andre mindfulnessbaserte øvelser slik som qigong och yoga er godt likt blant elever. De har vist at slike metoder gir redusert stress og angst, bedre minne og konsentrasjon, bedre skoleresultater og styrket selvfølelse.

Noen publikasjoner:

Benson, H. et al. (1994): Increases in Positive Psychological Characteristics with a new Relaxation-Response Curriculum in High School Students. Journal of Research and Development in Education, 27 (4), 226-231. 

Benson, H. (2000): The Relaxation Response. New York: Harpertourch. 

Benson, H., Wilcher M., Greenberg, B. Huggins, E., Ennis, M., Zuttermeister, P. C., Myers, P. & Friedman, R. (2000): Academic Performance Among Middle School Students After Exposure to a Relaxation Response Curriculum. Journal of Research and Development in Education, 33 (2), 156-165. 

Studie blant skoler i Tromsø som ser på læreres holdninger til mindfulness og nytte av å innføre mindfulnessbasert pedagogikk. 

Mastergradsoppgave i Spesialpedagogikk av Kristin Kristiansen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, våren 2011.

Problemstilling: Trenger elever opplæring i mindfulness? Hvilke erfaringer, holdninger, og interesser har lærerne i Tromsø-skolene når det gjelder mindfulnessbaserte metoder i skolen?

Masteroppgaven har tre deler, i del I forklares begrepet mindfulness, med utspring i østlige kontemplative tradisjoner. Mindfulness har i tusentalls år hjulpet mennesker til å håndtere små og store utfordringer. Det er en mild, rolig og likevel svært kraftfull tilstand. I andre del av oppgaven beskrives det hva en kontemplativ pedagogikk og mindfulnessbaserte metoder kan tilføre elever i skolen. Uro og turbulens anses å være den mest problematiske miljøfaktoren i norske skoler. Uroligheter har, gjennom at de forstyrrer konsentrasjon og oppmerksomhet og skaper stress, en negativ innvirkning på innlæringsprosessen. I oppgaven beskrives det hvordan mindfulness i skolen kan bidra til å minske angst og stress, noe som skaper et bedre læringsmiljø. Basert på litteratur og forskningsresultater, og Shapiros modell (2006) av mindfulness, der tilstanden betraktes ut fra tre ulike aspekter – hensikt, oppmerksomhet og holdning, diskuteres kontemplativ pedagogikk og mindfulness i utdanningssammenheng. I tredje og siste del av oppgaven presenteres en undersøkelse. Ved hjelp av spørreskjemaer relateres erfaringer, holdninger og interesse hos lærere i noen skoler i Tromsø, til kontemplativ pedagogikk og mindfulness. Resultatene viser at mange lærere oppmuntrer til en åpen og spørrende innstilling til kontemplativ pedagogikk og mindfulness i skolen.

Les hele masteroppgavene her 

Kvalitativt studie om pedagogers opplevelse av hvordan mindfullnessbaserte metoder virker

I en annen studie med lærere som bruker mindfulness og meditasjon mener lærerne at metodene har gjort at de har blitt roligere og bedre til å håndtere stress, fått bedre selvfølelse, blitt mer positive og opplever større arbeidsglede. De føler at de er lettere å omgås, og bedre til å føre samtaler. De har også via mindfulness fått et verktøy for hvordan de kan forbedre sine relasjoner og øke sitt velbefinnende.

Les studien her 

Metastudiene oppsummerer funnene fra forskningsstudier på bruk av mindfulnessbaserte metoder i skolen.

Det er vist at bruk av mindfulnessbaserte metoder i skolen er assosiert med bedre velbefinnende, resiliens (motstandsdyktighet), optimisme, prososial adferd, bedre kognitiv og eksekutiv funksjon i hjernen (knyttet til konsentrasjon, læring og minne), bedre skoleresultater og reduksjon i problemadferd, emosjonelt og opplevd stress.

Metastudier:

Burke, C. A. (2010). Mindfulness-based approaches with children and adolescents: A preliminary review of current research in an emergent field. Journal of Child and Family Studies, 19(2), 133–144.

Zenner, C., Herrnleben-Kurz, S., & Walach, H. (2014). Mindfulnessbased interventions in schools-a systematic review and metaanalysis. Frontiers in Psychology, 5, 1–20.